LYRIC

Sorgens sorte slèr har senket seg over skogen
Nattens eventyr skal fortelles nok en gang
Skapninger som timer fèr sèkte ly for solen
titter frem fra fjellsprekker i glede over nattens sang
Musikk sÁa´ vakker og grotesk blir fremfèrt der ved tjernet
Langt der bortenfra hères fossefallets brus
Hvisking i fra buskene og knaking i fra trà¦rne
Alt blander seg og gÁa´r i ett med vindens spèkelsesus
Du fremmede som nà¦rmer deg vokt deg for skogens arme
Med mindre du for alltid vil ta del i nattens klang
Evig vil du sky den solen som fèr gav deg varme
Aldri vil du settes fri fra mèrkets kalde fang
NÁa´r mÁa´nens lys gir bekkens smeltevann gyldne farger
Da skal du snu og lèpe hjem hvis du har livet kjà¦rt
For under mosekledde hauger eter mark og larver
Fra restene av de som skogen grÁa´dig har fortà¦rt

SHARE